- Sterke-Nils (Nils Olavsson Langedal), ca. 1720 - 1800, datidens strongman og Arild "Hulk" Haugens nasjonale inspirasjonskilde.
- Myllarguten (Targjei Augundsson), 1801-1872, landskjent spelemann og folkemusiker, en røver på fela.
- Sjøormen, et mystisk vesen i Seljordsvannet som ingen har påvist eksistensen av. Hvilket ikke hindrer kommunen i å bruke den skamløst i reklameøyemed. Stakkars dyr.
- Dyrsku'n, tradisjonelt fesjå og markedsplass siden 1850, nå en årlig tredagers landbruksmesse i september.
Seljord er også bygda der undertegnedes slekt på morssiden stammer fra. Morbror Sveinung bor den dag i dag med sin Margunn på Digernes et stykke fra sentrum. Denne helga pakket man Transalpen, tok farvel med Ganddal og rullet over Suleskard, Valle, Dalen og Høydalsmo til ættens arne.
Mor hadde tatt turen fra Tysvær over fjellet. Meget givende å kunne samles en gang i mellom, og Margunns nysteikte lammelår var verdt turen alene!
Lørdag morgen tok Sveinung, mor og jeg turen til Brattefjell, kommunens høyeste topp. Den har stått på menyen i tre år, og de to andre har faktisk aldri vært der, oppveksten i nabolaget til tross. Ikke for tidlig å gjøre noe med det. Og her må det skrytes av følget: i en alder av 65 og 67 freste de to seniorene til fjells i en fart som ville gjort ære på en trettiåring. Med utgangspunkt i Åmotsdal loffet vi over Svartdalsheiene forbi Svain og Steinstaul, opp brekkene til Marigrønutan og videre opp til toppen. Kjempevær hele veien, vidt utsyn til Gausta, Skorve, Mælefjell og Fliseggi for å nevne noe. En ting som slo oss var hvor frodig det var høyt til fjells sammenlignet med vest for vannskillet. Over 1500 meter var det fremdeles godt med gras der det ellers er stein og snø i Vestlandsfjellene. En fin avveksling!
Derimot var det sørgelig lite molter i heia. Mens undertegnede hadde en avstikker til Fyljomstaulnuten på returen tok de andre en runde på myrene i håpet, men nei. Frostnettene i juni tok nok dessverre knekken på det meste. Neste år...
Vel tilbake på Digernes hadde fetter Borgar kommet med sin familie, og etter det obligatoriske badet i Seljordsvatnet (Ellse Marie var ikke til å få opp igjen!) ble det bridge og radling til sene kveld. Hjemturen søndag gikk for en stor del i regn, men man tørket noe opp i Setesdalen og kunne gi Hondaen en sårt tiltrengt dæsj kjedeolje i solskinn på Brokke. Neste år skal unger og kone være med, og da står også Tjorbufjellet for tur. Auf Wiedersehen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar