Bordet fanger

"Jeg er et sykt menneske.....Et frastøtende menneske er jeg."

Kjellermennesket, Fjodor M. Dostojevskij (1821 - 1881).

Jeg er et lettsindig menneske.... Et korttenkt menneske er jeg. Med en lett omskrivning av ingressen har vi undertegnede i få ord. Jeg har det med å love ting i øst og vest. I øyeblikkets inspirasjon kommer det avtaler i stand som raskt glemmes. Slikt straffer seg. Spesielt når man har kyniske kamerater med god hukommelse. Denne chatten gikk mellom Cato og meg for noen dager siden:

- Opptatt på søndag, skrubben?

- Tja, nja, nei?

- SR Bank-rittet går fra Sandnes sentrum vet du.

- Visste jeg ikke. Jaha.

- Og jeg skal være med.

- Da må du ikke tryne denne gangen.

- Snakk for deg selv. Du skal jo også være med.

- Hm?

- Ja, husker du ikke presangen til jul sist desember?

- !!!

Man våkner alltid grundig etter et sjokk. Jeg kan ikke komme bort fra at uthaleren fikk et papir med min underskrift på. Der står det svart på hvitt at Erlend skal være hjelperytter for Cato på valgfritt ritt i 2011. Ofre svette og blod for at lykkejegeren skal kjøres inn til best mulig tid. Et løfte er et løfte. Derfor står jeg nå ved Bruelandsenteret i småregn og kondomdress og venter på startskuddet. Rundt om på alle kanter står det syklister som oss selv. I all hovedsak satte menn med dyrt utstyr som prøver å sykle fra alderdom og begynnende håravfall. Besluttsomme ansikter  med ett eneste mål: å gjøre det bedre enn sidemannen. For en mann i førtiårene avhenger livslykken av en tid under 2:25 på 86 km sykling i Sandnes og områdene rundt. Man spøker ikke med sånt.

                                                     State of the art. Prisen?

Skuddet går. Det er det vanlige småtrøbbelet med å få begge føtter i pedalene med albuer på alle kanter, men det ordner seg. Det kjøres master til Vatnekrossen, deretter er det fri fart. Jeg tenker på oppgaven og kaster et blikk bakover, hvor søtten blir det av kapteinen? Der har vi ham. Han fester seg til bakhjulet sammen med et par Sandnesgauker og noen Brynefolk. I motbakken  opp mot Svilandsavkjøringen ser vi siste glimt av teten der en rytter allerede er i ferd med å rive seg løs. Det er da vel tidlig?

Regnet tiltar og farten avtar i bakkene oppover Noredalen. Vi er etter hvert nede i en gruppe med fem mann og tempoet er greit nok. Ingen sliter ennå. Vi får sågar i gang en rulle som fungerer sånn passe. I de lange kneikene opp mot Seldalsheia står noen lokale tifosi og betrakter oss bekymret. "Nei, detta kan umuligt gå bra. Dokke ligge jevligt långt bak teten!" høres det fra veikanten. Takk for opplysningen. Over heia og ned bakkene til Oltedal, hver mann for seg i det lange unnarennet. To mann med evner for utforkjøring stikker, vi safer på den våte veibanen. På det forholdsvis flate strekket inn til Ålgård får vi igjen kontakt med to av dem vi kjørte med tidligere, ny rulle etableres. Nok en rytter hentes inn på Edland, vi er på ny fem mann gjennom Ålgård sentrum.

Det er ikke til å komme forbi: været er røtent. Det sprutregner. Siden temperaturen er tretten grader og farten såpass at vi holder varmen likevel ser vi stort på det. Undheim passeres. På Risa sluker vi to av Brynes unge talentfulle sykkeldamer, Stine og Caroline. De settes straks i arbeid i rulla. Dramatikk i Nærbø sentrum: i et kryss presser en tosk av en Volvoeier seg forbi i vill fart, rett foran nesa på Gaute og Jan Gunnar. Skvettingen og vinglingen det medfører gjør at Håvard på halen velter. Han er heldigvis raskt oppe igjen, ingen skader, men hvor var vaktene i krysset?! Ved Hognestad blir vi selv hentet inn av tre-fire ryttere bakfra, plutselig er vi elleve mann i rulla. Med to mil til mål og friskt blod i gruppa går farten opp. Nå erfares ulempen med rullekjøring sammen med ukjente folk: det er en stadig rykking og innhenting av luker i de to rekkene. "Hold igjen!" - "Sakterekkå må sakka av!" - "Hold hjulet, mann!" - stemningen blir mer amper. Mange hadde trengt et kurs hos Team Jæren på hvordan rulle skal kjøres.

Forbi Ganddal. Det er fire kilometer igjen til mål, nå er det alle mot alle. Cato er i knallform og har kjørt sterkt hele dagen. Han leder an i feltet over Lundehaugen og ned mot Sandnes. Krapt til venstre ved Frelsesarméen, over brua og inn til mål. Det er en fin følelse. Ingen uhell eller punkteringer, god kjøring. Folk er fornøyde og klissvåte. Regnet har om mulig økt i intensitet hele rittet gjennom. Sandnes Sykkel byr på fabelaktig god sitronkake, skoleboller, saft og kaffe. Alt går ned på høykant. Så er det bare å hente medaljen i buå og tusle hjemover. En god økt. Ikke umulig at vi stiller til neste år også.

Tiden? Omkring 2:45. Tifosiene hadde rett, vi var jevligt langt bak teten. But who cares?

                                                                Før start.

                                                                I mål.