En stor dag

Gammelt hus og ung kone gjør mannen aldri arbeidsløs.

Norsk ordtak

Det er en stor dag for familien Helland i dag. Svoger Bjørn Olav, også kjent som broder BOH, sier ja til sin Pernille i Sola Ruinkirke kl. 13. En begivenhet verdt å markere. Siden Kristin og jeg giftet oss en gang i renessansen (1998) har vi vært til stede i et og annet bryllup men ikke i nær familie. Barna er også med, oppspilte og glade. Det er jo onkel Olen det handler om! Dessuten er det første gang de er med på noe slikt. Greit å se hva som foregår i tilfelle de selv skal gjennom det samme når den tid kommer. Vi er framme ved kirken kvart på ett, faktisk samtidig med både Arne og Noah/Mette Helen og mormor/morfar. Og se: hvem andre kommer spaserende enn brudeparet selv. Det blir rene slektsstevnet på parkeringsplassen før vi får plassert oss i benkeradene i Solas steinkirke fra 1872.

Vielsen gjennomføres på tradisjonelt vis i hyggelige omgivelser. Bjørn Olav og Pernille har sammen med presten valgt å gjøre det enkelt og stemningsfullt, helt i tråd med det lille og koselige kirkebygget. Så mange gjester er det ikke: familie, nær slekt og ellers de nærmeste vennene. Det gjør at alle får direkte del i høytideligheten. Noen utvalgte salmer synges, presten holder en kort og fyndig tale, brud og brudgom svarer tydelig "ja" på de rette stedene og ringene kommer på. Organisten spiller til slutt postludiet mens de nygifte fornøyde skrider ut av kirken, fulgt av prest og brudefølge.

Her kunne man selvsagt utbrodert situasjonen i verste Se og Hør-stil. Men vi lar stunden tale for seg og nøyer oss med å nikke stolt til et sjeldent vakkert brudepar. Begge to er akkurat så glade og stolte som han og hun kan være når de er sikre på valget. De har de beste forutsetninger for et godt ekteskap. Bjørn Olav kjenner vi jo alle. En solid og sindig mann, lun og humørfylt. Flink med barn, teknisk begavet, løsningsorientert. Vanskelige situasjoner tar han med stoisk ro. Der ligner han forresten ikke rent lite på storesøster Kristin.  Pernille er et særdeles positivt valg som livsledsager. Meget intelligent, søt og forekommende, god smak, kulturelle interesser. Med dansk far har hun faktisk både dansk og norsk som morsmål. Slikt er alltid en fordel, særlig ved feriereiser i Norden. Jo, dette ser lovende ut.

                                                              Dagens par!

Vielsen er over, vi følger i gåsegang etter brudeparet ut av kirken. Den tradisjonelle fotoseansen på trappen er relativt raskt overstått i det kjølige oktoberværet. Etter et mellomspill hjemme på Ganddal møter vi opp i brudeparets villa på Våland. Kjøpt i sommer, innflytting i august, Bjørn Olav selv lå på alle fire og la laminat i biblioteket kvelden i forveien. Alt for gjestene som nå rauser inn til et kakebord hinsides enhver forventning. Det mingles, drikkes kaffe, grasseres i kake og de som ikke har vært her før får omvisning i huset. God plass, det må vi si, og særlig spennende blir det å se biblioteket til Pernille når bøkene kommer opp av kassene. Hagen nikkes det også anerkjennende til.

                                         - Du va flinke der oppe ved alteret, onkel Olen!

Det er alltid hyggelig å treffe slekta igjen for en drøs. Brynhild, Gerd, Per og Ingebrigt har som vanlig lune kommentarer og fyndige synspunkter på lager. Mormor og morfar er stolte foreldre til dagens mann, Mette og Ole har sett sin eneste datter vel i havn og er lutter smil og glede. Trivelig å treffe folk på Pernilles side også. Etter hvert brytes det opp, vi takker for oss og kjører hjemover igjen. Barna har fått være med på sitt første bryllup og er høyt oppe i gassen. "Detta va gøy!" høres det flere ganger fra baksetet. Det vil vi tro BOH og Pernille også synes. En uke til nå, så drar de på bryllupsreise til Cookøyene. Skal vi satse på at det blir the holiday of the life?

                                        - Slik Ingvild, ska du gjørr når du gifte deg!

                                        - Kan eg aldri tru!