Nils Bjørgås (1910 - 1983)
Planlegging er en uting. Man bør i det hele tatt basere livet sitt på improvisasjon og ta tingene på sparket. Det er meldt et værvindu av den sjeldne sorten torsdag 29. september. Det åpner for å gjeste Lysekammen, Lyseheias ubestridte toppunkt og på lista over things to do de siste to årene. Kammen er kort og godt obligatorisk for enhver rogalending med friluftsinteresse. Rene pliktløpet, om så stygt et ord kan brukes i denne sammenhengen. Yr.no følges daglig hele uka i forveien og varselet varierer ikke, det er stadig sol, vindstille og varme i vente. Vi snakker om høsten 2011 her, det har ikke vært en godværsdag siden tidlig august. Kan dette virkelig holde helt inn da? Man ordner i hvert fall med avspasering fra arbeid, pakker sekk og kart, impregnerer støvlene. Og torsdagen opprinner. Yr slår til! det er sol og vindstille. Utrolig! Behagelig temperatur som bare skal stige utover dagen. Alt ligger til rette for Turen med stor T.
Det eneste som ikke er forutsett er barnas helse. Audun var litt gruggen i går, i dag kommer han til frokost med hengegeip og røde øyne. Hoste, snørr og tårer. Nugattitesten fjerner det som måtte være av tvil. Når gutten ser tomt på brødskiva med et generøst lag Nugatti og ikke vil ha den, er det alvor. Kristin er alt på spranget iført sykkeltøy med morgenmøtet i blikket, det er for seint å gjøre en hestehandel med henne. Tur? Ikke i dag nei. Selvsagt er det synd på Audun. Her mister han musikktimen, ballspilling i gymmen og ikke minst kunst & håndverk, favorittfaget. I tillegg til å være syk og elendig, stakkars bassen. Han trøstes på beste vis. Men som det dårlige mennesket man er synes man synd på seg selv også. En slik dag, et slikt vær og alle planer rett i dass. Livet er en kommode: skuff på skuff.
Bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Gutten kvikner til utpå formiddagen, vi tar turen til Sandnes bibliotek. Låner bøker, kikker i tidsskrifter, leser Donald. Begge har fordelen av å være bokormer. Handler yoghurt og lefse til lunsjen. Ingvild kommer hjem i ett-tiden, glad og opprømt som vanlig. Lekselesing, rydding, middagslaging. Fellesmiddag er viktig det også. Det blir også tid til MC-kaféen på Orstad på kvelden. Joda, det har vært en bra dag.
Og for en gangs skyld holder godværet seg! Lysekammen lørdag, to dager på etterskudd. Forventningsfull som en tiåring på julekvelden tusser man opp fra Lyse langs Skinnvegen, den gamle handelsvegen mellom Lysefjorden og Setesdal. På forhånd har Torgrim tipset om at den direkte veien opp Kjelkeskaret kun er egnet for elgen. Inntegnet sti eksisterer ikke lenger, det er kampesteinsur og generelt umulig å føte seg. Lytt til erfarne fjellfolk sies det, javel, så blir det den lettere omveien om Brudlitjørna.
Høst i skogen men ikke i lufta!
Turstien forlates nord for Brudlitjørna. Lahaug rundes på vestsiden før man går inn i alle motbakkers mor. 480 m stigning på en dryg kilometer kjennes i kroppen, den som sier noe annet lyger. På avstand har partiet sett lovlig bratt ut, blankskurt som det er, men det tørre berget gir godt feste og det er ikke problemer å komme seg opp. Noe vanskeligere vil det nok være i regn.
Det siste stykket mot varden er slake, blankskurte sva med rullestein og småtjern. Hadde aldri trodd at jeg skulle komme til å skrive følgende: det er nesten ubehagelig varmt i sola. I oktober. Du milde Moses!
Yes!
Forholdene på toppen er ubeskrivelige i dag. Det er tre år og tre måneder siden tilsvarende turvær: Trollaskeinuten juli '08. Med ikke rent få turer i mellomtiden. Hvert minutt av den dryge halvtimen på toppen nytes til fulle.
Mens svetten tørkes og bilder tas kommer det så sannelig to vandrere til, etter utseendet å dømme far og sønn. Siddiser med teltleir i Ådalen. Erfarne fjellkarer later det til, de har Romsdalshorn og Gaustatoppen i beltet fra tidligere i år. Vi veksler noen erfaringer under lunsjen før det er på tide å tenke på returen, i hver sin retning.
Jon & Jon på Lysekammen. De het faktisk det!
14:05 siger man nedover fjellsiden igjen. Tiden tillater dessverre ikke avstikkeren til Fitjaknuten om Kamsbrekkene. Transalpen sparkes i gang 16:45, dette årets værmessige höjdare tok drøye fem og en halv time å gjennomføre. Kunne gjerne vært ute dobbelt så lenge, men oktobermørket begrenser. Hjemme igjen 19:15 etter elleve timer hjemmefra, 18 km til fots, 1100 høydemeter og 280 km kjøring. Resten av huset befinner seg i sofaen, ivrig opptatt av livets viktige spørsmål og svar:
- Trine Dehli Cleve?
- Syv!!
Trine i all ære: i dag var det viktigste å få utnyttet været. En kommentar er nok: Suverent!
Rutevalget:
Lysekammen oktober 2011.
Rutevalget:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar