- Med Colgate i smella og deodorant på bjella, og lomma full av Nøkken og nøkker'n hjem.....
Pub-til-pub skoa, Øystein Sunde (1947 - )
En konsert med Øystein Sunde er - for å bruke et forsiktig uttrykk - en vitamininnsprøytning. Debuten 1001 Fnatt fra 1970 revolusjonerte begrepet visesang. Dannede musikkvitere satte hvitvinen i vrangstrupen, venstreradikalerne snublet i egne fotformsko: hva var dette for noe?! For et publikum oppvokst med Alf Cranner og Vidar Sandbeck må det ha vært som å få et takras i hodet. Sunde gav bengen i vedtatte konvensjoner og stilmessige begrensninger. Han fulgte sitte eget talent og leverte musikk og artisteri man til da bare hadde opplevd i den svarte delen av amerikansk bluegrass. Ut av ermet har han siden ristet hylere som Det ække lett å værra kul, Svigerfars motorsag, Folk til slikt, Kjekt å ha, Bleieskiftarbeider, Frøken Bibelstripp, Snøfreser'n og Barkebille Boogie. For å nevne noen få. Det hele startet med at Jaktprat ble skrevet i løpet av en dobbel kjemitime på Schous Tekniske Institutt. Vi er landets kjedelige professorer evig takknemlige. Uten dem er det mulig at verden hadde kjent Sunde fra Teknisk Ukeblads støvtørre artikler om bygningskonstruksjoner. Nå kjenner vi ham i stedet gjennom gitarspill, tekster og låter av det slaget britene kaller unsurpassed quality.
- Mitt navn er Flem Biaring i Global Consult & Sønn....
Denne kombinasjonen av Benny Hill og Jimi Hendrix har altså hatt konsert i Sandnes. Det er noen få anledninger i livet der man faktisk slipper det man har i hendene og stiller opp. Audiens hos H.M. Kongen, for eksempel. Avsluttende universitetseksamen. Stortingsvalg. Utendørskonsert med Deep Purple. Motörhead i Siddishallen. Tønes any time. Og når Sunde med band gjester vår egen bakgård stiller man opp. Noe annet godtas ikke. Vi var så heldige å se ham i Kulturhuset for to år siden også. Da med showet "Så hatten passer!". Latterkulene satt i veggene til dagen etter. Cato mistet til alt uhell den anledningen men er heldigvis med i kveld. Forventningene er høye hos alle tre. Det er likevel med et forbehold man setter seg til rette i salen: kan Sunde leve opp til konserten fra sist? Den er en av de beste vi har opplevd. Fallhøyden er stor, det lar seg ikke nekte.
Pub-til-pub skoa, Øystein Sunde (1947 - )
En konsert med Øystein Sunde er - for å bruke et forsiktig uttrykk - en vitamininnsprøytning. Debuten 1001 Fnatt fra 1970 revolusjonerte begrepet visesang. Dannede musikkvitere satte hvitvinen i vrangstrupen, venstreradikalerne snublet i egne fotformsko: hva var dette for noe?! For et publikum oppvokst med Alf Cranner og Vidar Sandbeck må det ha vært som å få et takras i hodet. Sunde gav bengen i vedtatte konvensjoner og stilmessige begrensninger. Han fulgte sitte eget talent og leverte musikk og artisteri man til da bare hadde opplevd i den svarte delen av amerikansk bluegrass. Ut av ermet har han siden ristet hylere som Det ække lett å værra kul, Svigerfars motorsag, Folk til slikt, Kjekt å ha, Bleieskiftarbeider, Frøken Bibelstripp, Snøfreser'n og Barkebille Boogie. For å nevne noen få. Det hele startet med at Jaktprat ble skrevet i løpet av en dobbel kjemitime på Schous Tekniske Institutt. Vi er landets kjedelige professorer evig takknemlige. Uten dem er det mulig at verden hadde kjent Sunde fra Teknisk Ukeblads støvtørre artikler om bygningskonstruksjoner. Nå kjenner vi ham i stedet gjennom gitarspill, tekster og låter av det slaget britene kaller unsurpassed quality.
Denne kombinasjonen av Benny Hill og Jimi Hendrix har altså hatt konsert i Sandnes. Det er noen få anledninger i livet der man faktisk slipper det man har i hendene og stiller opp. Audiens hos H.M. Kongen, for eksempel. Avsluttende universitetseksamen. Stortingsvalg. Utendørskonsert med Deep Purple. Motörhead i Siddishallen. Tønes any time. Og når Sunde med band gjester vår egen bakgård stiller man opp. Noe annet godtas ikke. Vi var så heldige å se ham i Kulturhuset for to år siden også. Da med showet "Så hatten passer!". Latterkulene satt i veggene til dagen etter. Cato mistet til alt uhell den anledningen men er heldigvis med i kveld. Forventningene er høye hos alle tre. Det er likevel med et forbehold man setter seg til rette i salen: kan Sunde leve opp til konserten fra sist? Den er en av de beste vi har opplevd. Fallhøyden er stor, det lar seg ikke nekte.
Meget i Sløyd
Men uroen er heldigvis ubegrunnet. Høstens turné "Men DA må du ha!" står ikke noe tilbake for det forrige showet, dette er musikalitet på øverste hylle. Der kollega Lillebjørn Nilsen med årene er blitt en sedat eldre herre er Øystein Sunde fremdeles tørre kruttet. Åpningen med en frenetisk instrumental av Bachs Toccata setter standarden for kvelden. Den første halvtimen serverer odølingen mye nytt og spennende materiale i tillegg til vitser og historier Arve Opsahl ville rødmet over. Sunde er en entertainer av klasse, skulle senebetennelse sette ham på sidelinjen musikalsk kan han saktens gjøre karriere som stand-up komiker.. Selvsagt får vi en og annen gammel hit innimellom før bandet tar en pause backstage og vi presenteres for en vanvittig røverhistorie om koldtbordets opprinnelse. Typisk Øystein. Denne ledsages av et akustisk potpourri av gamle slagere før bandet returnerer til scenen og lar sjefen få en pause.
For den godeste Øystein har litt av et stjernelag med seg. Rytmegitarist Stein Bull-Hansen er ikke med i kveld, men i hans sted har Øystein sannelig rappet Tønes sin banjovirtuos Erlend Aasland. Han får vist sin klasse under neste instrumental, og trakterer i tillegg mandolin. Øystein Fosshagen håndterer fela og Knut Hem dobro og perkusjon. Knerten Kamfjord limer det hele sammen med sin stødige kontrabass i tillegg til koring og lune replikker her og der. Samkjørte musikere som utfyller Sunde på en utmerket måte.
Gutta er i storslag og leverer den ene perlen etter den andre. Kvelden avsluttes med en vill versjon av "Skal det være no' mer før vi stenger?" der mesteren selv til fulle viser hvorfor han tilhører Europaeliten blant gitarister, og en dessverre litt forkortet utgave av "Kjekt å ha". Storslagen applaus fra publiken. Varene er levert, folk er fornøyde og Sunde selv ser tilfreds ut. Som kollega Halvdan Sivertsen en gang uttrykte det: "Kanskje er det til og med litt viktig det vi gjør?" Ja, det kan det ikke være noen tvil om.
- Dere er et fantastisk publikum Sandnes! Men vi har en avtale i Stavanger....
Gutta er i storslag og leverer den ene perlen etter den andre. Kvelden avsluttes med en vill versjon av "Skal det være no' mer før vi stenger?" der mesteren selv til fulle viser hvorfor han tilhører Europaeliten blant gitarister, og en dessverre litt forkortet utgave av "Kjekt å ha". Storslagen applaus fra publiken. Varene er levert, folk er fornøyde og Sunde selv ser tilfreds ut. Som kollega Halvdan Sivertsen en gang uttrykte det: "Kanskje er det til og med litt viktig det vi gjør?" Ja, det kan det ikke være noen tvil om.
Hvordan kan du huske alt så godt?
SvarSlettNå ble dette skrevet mindre enn et døgn etter konserten....
SvarSlett