Arnulf Øverland (1889 - 1968)
Gir du penger til tiggere?
- Nei, for det hjelper ingen at jeg gjør det.
- Egentlig ikke.
- Nei, vanligvis ikke.
- Nei!
- Nei, jeg synes ikke de skal oppmuntres til tigging.
Stavanger Aftenblad kjørte en interessant artikkelserie i fjor sommer. Vanlige mennesker ble intervjuet i en uformell setting om ferieplaner og litt av hvert, gjerne hjemme i sin egen stue. Husker jeg ikke feil var vignetten "Min sommer". Folk fra alle yrker og samfunnslag fikk anledning til å uttale seg om dette og hint, riktig trivelig var serien. Som ventelig kunne være var svarene på spørsmålene helt forskjellige fra person til person. Hobbyer og interesser, hele spekteret var representert. Hvermansen fikk uttale seg og da får man høre mye forskjellig.
Bare på ett punkt var svarene ens. Med et par hederlige unntak var det ingen som gav penger til tiggere.
Hvorfor ikke? Nei, der var forklaringene sprikende. Det var så mange slags grunner til det. De skal for eksempel ikke oppmuntres til tigging. Det er å støtte mafia. Pengene går bare til tull og fyll. Har de penger til å komme hit må de sannelig ha nok til å leve av også, var det en som påstod. Dersom vi slår sammen grunnene for ikke å gi må konklusjonen bli denne: Pengegaver hjelper dem ikke på sikt, det lokker flere tiggere til byen og de "skjemmer bybildet".
Samtidig stilte avisen spørsmålet: "Er det synd på rumenske tiggere?" Nitti prosent svarte nei. Og for enkelte er ikke dette nok. 8. desember leser vi i Aftenposten at Kristiansands lokallag av Fremskrittspartiet vil bøtelegge personer som gir penger til tiggere. Partiet for det frie initiativ og ivaretakelse av innbyggernes rettigheter (FrP's vedtekter §2) vil gjøre det straffbart å bruke egne penger som man selv vil. Lokallaget mener at 4500 raske til statskassen (min utheving) vil være en passende straff for forseelsen. Dette kan gjøre slutt på tigging! proklamerer en entusiastisk nestleder.
Tilbake til "Min sommer". Et par av argumentene har for så vidt noe for seg. Det er sant at penger i koppen ikke hjelper personen på gata mer enn i øyeblikket. Det er også mulig at det i enkelttilfeller kan være bakmenn som høster gevinsten. Det vet vi lite om, dette er ofte mennesker som snakker dårlig norsk og engelsk og som vil ha minst mulig med politi og hjelpeordninger å gjøre.
Imidlertid: Når jeg sitter velnært, varm og fornøyd på Godt Brød i Stavanger og skal til å sette tennene i en fersk baguett med nypresset juice til, og så får øye på en av "disse tiggerne" utenfor kafévinduet, da smuldrer alle argumenter bort. Prinsippene kan dra pokker i vold. For ti meter fra meg sitter et ensomt og forkomment menneske. Fattig, regnvåt og loslitt, uten fremtidshåp. Det er noe usigelig trist over hele framtoningen der hun sitter med det tomme kaffebegeret foran seg, lutrygget med sjalet over hodet. På det våte fortauet, uten så mye som et underlag å sitte på. Hoster gjør hun visst også.
Rikdom og ussel fattigdom, adskilt av ti meter luft og ei glassrute. Helt risikofritt er det ikke å gå på kafé en lørdag formiddag. Samvittigheten kan våkne når man minst venter det.
Hvem er så min neste?
Kvinnen på fortauet får baguetten, juicen og noen kroner i koppen. Fikk lokallaget i Kristiansand med seg dette? Det hjelper henne ikke ut av hennes miserable hverdag. Enda mindre gjør det noe med den rystende skjevfordelingen av verdens goder. Men aller minst hjelper det at presten og levitten går forbi.
Skjemmer bybildet.....Hvem er det som burde skjemmes her? Kan det være oss på livets solside?
Hvorfor ikke? Nei, der var forklaringene sprikende. Det var så mange slags grunner til det. De skal for eksempel ikke oppmuntres til tigging. Det er å støtte mafia. Pengene går bare til tull og fyll. Har de penger til å komme hit må de sannelig ha nok til å leve av også, var det en som påstod. Dersom vi slår sammen grunnene for ikke å gi må konklusjonen bli denne: Pengegaver hjelper dem ikke på sikt, det lokker flere tiggere til byen og de "skjemmer bybildet".
Samtidig stilte avisen spørsmålet: "Er det synd på rumenske tiggere?" Nitti prosent svarte nei. Og for enkelte er ikke dette nok. 8. desember leser vi i Aftenposten at Kristiansands lokallag av Fremskrittspartiet vil bøtelegge personer som gir penger til tiggere. Partiet for det frie initiativ og ivaretakelse av innbyggernes rettigheter (FrP's vedtekter §2) vil gjøre det straffbart å bruke egne penger som man selv vil. Lokallaget mener at 4500 raske til statskassen (min utheving) vil være en passende straff for forseelsen. Dette kan gjøre slutt på tigging! proklamerer en entusiastisk nestleder.
Tilbake til "Min sommer". Et par av argumentene har for så vidt noe for seg. Det er sant at penger i koppen ikke hjelper personen på gata mer enn i øyeblikket. Det er også mulig at det i enkelttilfeller kan være bakmenn som høster gevinsten. Det vet vi lite om, dette er ofte mennesker som snakker dårlig norsk og engelsk og som vil ha minst mulig med politi og hjelpeordninger å gjøre.
Imidlertid: Når jeg sitter velnært, varm og fornøyd på Godt Brød i Stavanger og skal til å sette tennene i en fersk baguett med nypresset juice til, og så får øye på en av "disse tiggerne" utenfor kafévinduet, da smuldrer alle argumenter bort. Prinsippene kan dra pokker i vold. For ti meter fra meg sitter et ensomt og forkomment menneske. Fattig, regnvåt og loslitt, uten fremtidshåp. Det er noe usigelig trist over hele framtoningen der hun sitter med det tomme kaffebegeret foran seg, lutrygget med sjalet over hodet. På det våte fortauet, uten så mye som et underlag å sitte på. Hoster gjør hun visst også.
Rikdom og ussel fattigdom, adskilt av ti meter luft og ei glassrute. Helt risikofritt er det ikke å gå på kafé en lørdag formiddag. Samvittigheten kan våkne når man minst venter det.
Hvem er så min neste?
Kvinnen på fortauet får baguetten, juicen og noen kroner i koppen. Fikk lokallaget i Kristiansand med seg dette? Det hjelper henne ikke ut av hennes miserable hverdag. Enda mindre gjør det noe med den rystende skjevfordelingen av verdens goder. Men aller minst hjelper det at presten og levitten går forbi.
Skjemmer bybildet.....Hvem er det som burde skjemmes her? Kan det være oss på livets solside?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar