3 Busserulls
På nittitallet gikk såpeserien Offshore på NRK. Rimelig populær får en si, på det meste var det vel tre-fire hundre tusen seere som fulgte med hver uke. Folk benket seg i sofaen for å se nødsituasjoner og evakueringer, løpske tilstander i boretårnet og personell som falt over bord. Ukontrollerte utblåsninger forekom i hvert fall et par ganger i måneden. Det var intriger på alle nivåer fra riggsjef til messepike. Sjalusi og krangling krydret arbeidsmiljøet. Vi ble vist stevnemøter på helikopterdekket og hyrdestunder på nattskiftet mens toolpusheren hadde problemer med å gjemme unna spritflaskene for rengjøringspersonellet. Catfighter i byssa var vanskelig å unngå når stuerten stod i med kokka. Drilleren var bedre stilt som i ledige stunder kunne kaste ut assistenten sin for så å feie over den unge yppige roughnecken i borebua. Plattformsjefen hadde uansett viktigere ting å ta seg av: hvordan driver man underslag i stor skala fra egen arbeidsgiver?
Så langt NRK sin fremstilling av livet i Nordsjøen. Virkeligheten er ikke fullt så glamorøs og spennende. Ikke på langt nær.
Det som preger arbeidslivet til nordsjøarbeideren er først og fremst venting. Venting på forsinket fly til utreisestedene i Stavanger, Bergen og Florø. Venting på utreise fra heliporten. Tåke på Flesland? Kansellert avgang, kom tilbake i morgen kl. 11. Vel ute på riggen er det venting på vær. Siste gang jeg var ute passerte vi fire ukers venting på den planlagte loggeoperasjonen. Synderen? Dårlig vær. Grov sjø setter kranoperasjoner, kabelrigging og omplassering av last på vent. Lavtrykkene står i kø senhøst og vinterstid. I det hele tatt: vi venter.
I begynnelsen av det norske oljeeventyret var ventetid sjelden et problem. Profitt og fremdrift var viktigst, sikkerhet og arbeidsmiljø var salderingsposter. Arbeidslederne ble rekruttert fra USA og Mexicogolfen, tøffe karer som visste hva de var verdt. Dette er oppgaven din: sett i gang! Vet du ikke hvordan? Get your ass out that door! Sikkerheten ble nedprioritert i pionertiden. Resultatet ble flere tragiske ulykker, det er nok å nevne Bravo-utblåsningen, Alexander Kielland eller Piper Alpha. Nordsjøindustrien hadde en tung læretid.
De første kvinnene i Nordsjøen hadde det tøft. Cowboymentaliteten og sjåvinismen blant den første generasjonen oljearbeidere var sant å si ikke bra. Men så var det ikke hvem som helst som reiste ut tidlig på syttitallet heller. Det går fremdeles gjetord om den første kvinnelige roughnecken på et av feltene våre, hun var ikke for katten. En mannlig kollega trodde at kysten og dama var klar ved første anledning de to var alene sammen på skiftet. En trøkk seksten fulgt av en klar beskjed om å gå og knulle grisen fikk ham på andre tanker. Etter den dagen fikk jentene gå i fred på den riggen.
Offshore var til tider opphengt i – hva skal vi si - erotiske situasjoner om bord. Realistisk? Vel, la oss med et glimt i øyet referere til en episode på en større plattform i Nordsjøen, vi trenger ikke å nevne navn. Men den går for å være sann. Vi er på midten av nittitallet: Mannskapet på et forsyningsskip ved siden av plattformen blir urolige da de ved midnattstider ser at lyset kommer på i alle vinduer om bord. Lugar etter lugar, alle etasjer. Overstyrmannen ringer kontrollrommet på riggen – hva er på ferde? Nei, er det noe på ferde? Det vet ikke vakthavende noe om men han skal nå sjekke. Noe etter kommer han tilbake igjen, full av latter. Ingen grunn til uro, det er bare nattfilmen på TV1000 som nettopp har startet….
Dette var som sagt på nittitallet. Nå er pornoen fjernet og dermed også mye skittprat, trakassering og generell nedlatenhet. For øvrig må vi skuffe dem som ser for seg orgier her ute i havet. Erotikken settes kort og godt på hold, det er verken anledning eller atmosfære for amorøse eventyr. Tolv timers skift og ofte mer enn det krever innsats av et helt annet slag. Man får heller ta igjen det tapte når turen er over. Vent tel freddan’.......
Dagens oljearbeidere har mye å takke de kvinnelige pionerene i Nordsjøen for. Sikkerheten har førsteprioritet for alle jeg har møtt her ute. Renholdet er jevnt over førsteklasses. Arbeidsmiljøet er stort sett veldig bra, preget av respekt og humør. Nå er det utenkelig å sette seg til i messa iført kjeledress og skitne støvler. Forpleiningen er meget god, kokkene dyktige og maten holder topp standard. Fremdeles får du bacon, pølser, pannekaker og speilegg til frokost, men de sunne alternativene er alltid rett ved siden. Det er stort fokus på orden og ryddighet på dekk, på kontorene og den enkeltes lugar. Rotekoppene blir med fast men diskrét hånd vist til rette. I det hele tatt er det en påtagelig bedring av arbeidsmiljøet bare de siste ti årene. Småkongene er stort sett borte, enten det nå skyldes aldersgrensen eller bare lavere toleranse for uønsket adferd. Det er i hvert fall en veldig bra utvikling.
Livet i Nordsjøen arter seg altså relativt likt som hjemme. Kanskje noe mer rutinepreget. Man spiser frokost, går til sitt arbeid. Kaffepauser og måltider foregår til faste tider. Dekksmannskapet får nok av luft gjennom dagen, vi bak PC-ene må fylle på med gjentatte turer ut i løpet av dagen. De færreste klarer et tolvtimers skift kontinuerlig foran skjermen. Møter med land gir tiltrengt informasjon og nyttige avbrekk. En times tid eller så i trimrommet er nødvendig for de aller fleste. Tredemølleløping og ergometersykling er i utgangspunktet dødsens kjedelig, men her er intet alternativ. Og med en flatskjerm eller et stereoanlegg på veggen har man da tidtrøyte. Muskelgutta har et stort utvalg i manualer og vektapparater, det går an å bygge styrke og ikke bare vom her ute. Klokka 19, eventuelt 7, er skiftet over, det er tid for middag, telefoner hjem og kanskje en tur i salongen. Et utvalg aviser kommer med helikoptrene, som oftest finner man en hylle med bøker og den allestedsnærværende TV-skjermen er selvsagt her også. De siste par årene er trådløst nettverk blitt vanlig ombord og dermed har også laptopene kommet for fullt. Et vanlig syn om kvelden er femten til tjue mann i salongen med hver sin iPad-på fanget, opptatt med Facebook, Youtube, chatting, film eller e-post. Men man kan selvsagt også slå av en prat med kollegene. De fleste køyer i ti-tiden. Hverdag som helg, reveljen går klokka seks morgen og seks kveld og her ute må man være opplagt.
Og slik går nu dagan, som nordlendingen sier. Et opphold eller to offshore er en fin erfaring å ta med seg. Jeg er heldig som har fått sjansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar